Motiver i bevegelse.
Noen ganger kan motiver i bevegelse bli effektfulle ved såkalt «panorering». Dette er en teknikk hvor man følger motivet med kameraet, og benytter relativt lang lukkertid. På denne måten kan man «viske» ut bakgrunn, samtidig som deler av hovedmotivet også blir uskarpt. Graden av skarphet kan variere, fra veldig lite uskarphet med korte lukkertider, til nesten helt utvisket bilder med lengre lukkertider. Det finnes retningslinjer innen teknikken, bla at øye (på en fugl eller et dyr) bør være skarpt, eller at andre deler av motivet er skarpt. Dette er som sagt retningslinjer, og det er fritt fram for eksperimentering, også utenfor gitte «retningslinjer»
Når jeg tar bilder med panoreringsteknikk er det et par innstillinger jeg passer på å ha gjort på kameraet. For det første bruker jeg lukkerprioritet-programmet når jeg panorerer. Da har jeg kontroll på lukkerhastighet, mens kameraet sørger for justering av blender. Jeg sjekker også at autoISO er slått av, slik at kameraet ikke begynner å kompensere lange lukkertider med å justere ISO. Det siste jeg gjør av innstillinger, er å slå av VR-funksjonen på objektivet. Denne fungerer ikke optimalt med panorering. Det er ihvertfall min erfaring.
Når det gjelder lukkertiden, er det beste å prøve seg fram. Panorering av en bil, sykkel o.l. krever helt andre lukkertider enn feks panorering av elg eller rådyr.
Nedenfor er tre eksempler på bilder hvor jeg har brukt panoreringsteknikken.
– Dåhjort (fotografert i en innhegning) er fotografert på 1/25 sek med brennvidde 200mm.
– Gråmåke er fotografert på 1/50 sek med brennvidde 300mm.
– Elg er fotografert på 1/10 sek med brennvidde 400 mm (I dette tilfellet var hastighet på elgen veldig lav, og det var nesten umulig å få fram panoreringseffekten, selv med 1/10 sek).
Kristian Voldheim fotoblogg 
Tilbaketråkk: NM i naturfoto – Fotojakta | Kristian Voldheim fotoblogg