Om skarv, under- og overeksponert..
Hva er riktig eksponering?
Når jeg fotograferer så pleier jeg å overeksponere bildene litt. Gjerne så de «nesten» brenner ut i hvitt. Jeg synes dette gir best resultat i etterbehandlingen av bildene. Jeg tar bildene mine i råformat (NEF), og da har man som regel en del å gå på i forhold til å «hente inn igjen» utbrente partier. I motsatt ende, ved undereksponering er min erfaring at kameraets begrensninger innenfor fargegjengivelse og dynamikk fort kommer til syne (ihvertfall min D300S). Oppjustering av et undereksponert bilde gir fort mye støy, spesielt i mørke partier. Overganger mellom mørke fargetoner (ved oppjustering) blir heller ikke så bra som ved et riktig eller «lett overeksponert» bilde. Så etter hvert har jeg gjort det til vane å «klatre litt» opp mot høyre side av histogram-kurven på kameraet. Med mitt kamera og NEF-filer synes jeg det fungerer bra. Nedenfor er et bilde av en skarv, tatt i Valsøybotn sommeren 2010. Bildet til venstre viser rå-opptaket, mens bildet til høyre er det samme etter litt etterbehandling av eksponering og farger i Lightroom.
500mm, F 4.8, 1/320s
Når jeg fotograferer i varierende lys med teleobjektiv, setter jeg ofte kameraet i Auto-ISO. Jeg angir lengste lukkertid utifra brennvidden jeg bruker, også lar jeg automatikken styre ISO-en. Da unngår jeg plutselige lange lukkertider og uskarpe bilder, samtidig som jeg har kontroll på dybdeskarpheten ved å bruke blenderprioriet (A) på kameraet. Dette fungerer stort sett veldig bra, spesielt med 300- 600 mm brennvidde.
Noen ganger kan allikevel feil eksponering ikke reddes. Bildet av skarven under er et eksempel på dette. Jeg bruker stort sett matrise-lysmåling på kameraet, men også spotmåling når det er behov for det. I bildet under gikk ting litt vel fort. Jeg hadde tatt noen bilder med spot-lysmåling av motivet, og plutselig kom et par skarv inn for landing. I iveren etter å ta noen stilige bilder når «Skarve» rister av seg vannet ble lysmåleren stående på spotmåling. Lyset ble derfor målt på den mørke skarven (i motsol), automatikken dro ISO opp til 1800, og sjøen under, som var opplyst av ettermiddagsolen, ble plutselig «studio-hvit». Her ble de lyse partiene helt utbrent og selv hvor mye jeg justerte i etterkant forble 1/3 av bildet «blenda-hvitt».
600mm, F 5.6, 1/320s ISO 1800!
Siste bildet denne gang er også skarv, fra samme sted. Denne gangen riktigere eksponert. Skarven er kanskje ikke helt i sitt rette element her, men jeg synes den ser litt staselig ut der den sitter på Ladehammerkaia. Nesten som havnefogden som holder øye med båtene inn og ut av havna.
5oomm, F 5.6, 1/500 s
Kristian Voldheim fotoblogg 
Flotte bilder. Jeg liker at du beskriver det fototekniske såpass konkret som du gjør. Det er samme ambisjonen jeg har med innleggene i kategorien «fototeknikk» i min blogg. Jeg bruker ofte også spotmåling til fugler, men dette kan være vanskelig rundt vann. Canon har en funksjon som heter «lightning optimizer» man i tillegg kan bruke for å gi litt mer lys i skyggefulle områder av bildet. Er litt usikker på hva Nikon kaller dette, men tror de har en lignende funksjon.
Tusen takk! Ja, jeg prøver enkelte ganger i hvert fall å formidle litt av det tekniske.
Jeg kjenner ikke til funksjonen du referer til, usikker på om Nikon har det, i hvert fall på D300s-en min. Et alternativ er vel muligens å bruker «Center-Weighted» lysmåling som det heter hos Nikon. Det er jo en mellomting mellom spot og «Matrix»/evaulerende måling. Har ikke brukt «Center-Weighted» noe særlig selv, og ikke helt fortrolig med det jeg får som resultat da.