Storskarv.
Storskarv (Phalacrocorax carbo) er en kystbunden dykkende sjøfugl som tilhører gruppen skarver (Phalacrocoracidae), en familie i gruppen av pelikanfugler (Pelecaniformes). Storskarven er en trekkfugl som blir omkring 80–95 centimeter lang. Vingespennet er 130–160 centimeter og fuglen veier rundt 2,5-3 kg. Det grå nebbet, hvor overnebbet er bøyd ned over undernebbets spiss, er gult innerst ved nebbroten. Voksen storskarv har en hvit lårflkk og mangler fjærtopp, slik toppskarven har.
Storskarven trives langs kysten og ved større innsjøer og elvemunninger der maten er lett tilgjengelig på grunnene. Den bygger reir av kvist og kvast som den finner i nærmiljøet. Reiret plasseres enten oppe i et tre eller på en berghylle. Hunnen legger vanligvis 3-4 egg, som er lys blågrønne i fargen. Rugetiden er ca. 27 dager, hvoretter ungene klekkes. De bli i reiret i cirka 50 dager. Storskarven er en dyktig flyger som er i stand til å gjøre imponerende manøvere for å vinne høyde. På et kvarters tid kan den stige til 1 500-2 000 meter. I Norge trekker storskarven sørover om vinteren, men langt de fleste overvintrer i landet. Noen trekker imidlertid også ned mot Mellomeuropa.
Kilde: wikipedia
Storskarven er en av fuglene jeg fotograferer i nærmijøet. Den trives godt her ved fjorden i Trondheim, både langs Ladestien og oppover Nidelva ved feks Nedre Leirfoss. Vet man om noen plasser som storskarven bruker for hvile, kan man få mange spennende motiver når fuglene kommer flygende inn etter en fiskeøkt. Da sitter de med vingene til tørk, og kan være svært så fotogene.