Kenya «Slideshow»
Her er et lite knippe med bilder fra Kenya 2013, satt sammen til et slideshow.
Fremkalling av bilder.
Jeg fotograferer utelukkende med kamera stilt inn på råformat (NEF i Nikon-verden). Ikke fordi det nødvendigvis blir bedre kvalitet på bildefilene, men det gir meg mer frihet i etterkant. Det ligger mer informasjon i bildefilene, og bilder som kan se ut til å være utbrent (enten i høylys eller sort) kan som regel hentes inn igjen.
Jeg har siden 2010 brukt Adobe Lightroom som mitt primære «fremkallingsverktøy». Jeg liker arbeidsflyten i Lightroom, og at man hele tiden ikke gjør noe destruktiv redigering på bildene. 95% av bildebehandling gjør jeg med Lightroom, og kun unntaksvis bruker jeg annen programvare for fremkalling og redigering av bilder.
Bildene nedenfor er eksempler på ferdig «fremkalte» bilder, og råfilene for hvert enkelt bilde.
«ViewPoint Snøhetta» er kun fremkalt med Lightroom. «Tåke i skogen» er fremkalt i Lightroom, deretter har jeg benyttet et annet program (Perfect Effects 8) for å legge på rammen rundt bildet. «Ved sjøen» er fremkalt i Lightroom + effekter og ramme fra Perfect Effects 8. Bildet «Gravemaskin» er fremkalt med Lightroom, deretter har jeg brukt Perfect Effects 8 for å legge på en HDR effekt i form av mye kontrast + ramme rundt bildet. På dette bildet har jeg også brukt Adobe Photoshop CC for å fjerne en bygning til høyre i bildet. Grunnen til dette er at jeg syntes bygningen tok fokus vekk fra maskinen.
Her er før- og etterbildene.
Mot lysere tider!
Selv om det fortsatt bare er januar så merkes det her i Trondheim at dagene har blitt litt lengre, og det går mot lysere tider. Nedre Leirfoss er et yndet sted for fuglefotografering vinterstid, siden Nidelva her stort sett er åpen pga kraftverket. Nå har sola kommet tilbake til Leirfoss etter et par måneder i «mørketid».
Langs Ladestien blir det også stadig flere flekker og strender som får tilbake sola. I Korsvika er det nå et par timer solgløtt midt på dagen. Sist søndag ble det en tur langs Ladestien via Korsvika, Djupvika og Ringvebukta. I Korsvika koste ærfuglen seg i fjæra, mens lav januarsol ga flott fargespill i fjærdrakta. Her er noen bilder fra sist søndag.
Nytt år, nye fotomuligheter!
Førjulsvinteren i Trøndelag var svært mild med lite/ingen snø og mye vind. Når vinteren er på det mørkeste, og i den i tillegg preges av gråvær merker jeg at inspirasjon til foto forsvinner. Januar startet like mild som desember, men i de siste to ukene har vinterværet med minusgrader og litt snø omsider kommet til Trondheim.
I mangel på inspirasjon utendørs startet jeg derfor et lite innendørs fotoprosjekt. Miniatyrfigurer og makrofotografering. Det finnes mange nettsteder som omhandler dette temaet, og jeg har hatt lyst til å prøve meg på dette. Jeg hadde noen ideer om hvilke scener jeg ville skape, og kjøpte inn minitatyrfigurer (Preiser 1:87 figurer for modelljernbane) og etablerte et lite «makrostudio».
Poenget med disse scenene er å bruke gjenstander som man kjenner størrelsen til, og sette miniatyrfigurene inn i en skapt situasjon.
Jeg har under laget tre scener, en med kaffebønner som skal bli til kvernet kaffe, en scene med en blomkålsuppe som fungerer som basseng for figurene, og til slutt en supermarkedscene med figurene på handletur. Jeg har også tatt med noen «behind the scenes» bilder som viser «studioet» og utstyret som er benyttet.
Jeg har brukt et Nikon 60mm makro-objektiv, en Nikon SB-900 blits med påmontert softboks. Denne blitsen fungerer også som «master» for to SB-R200 makroblitser. Disse er trådløse og kan, foruten å være påmontert objektivet, flyttes rundt og plasseres slik at de lyser opp scenen fra ønsket vinkel.
Her er noen eksempler fra min makrolek med miniatyrfigurer.
Bildene er tatt med 1/200 sek lukkertid, f/16, ISO 100 og SB900 blits + to SBr200 blits.
God jul!!
Dette bildet fra stemningsfulle Røros er tatt et par uker før jul i 2012. Jeg vil med dette ønske alle en riktig god jul!
Elefantene i Samburu.
Det er i skrivende stund første søndag i advent 2013. Desember begynner med samme vær som siste halvdel av november, regn 5-6 plussgrader og MYE vind. På slike dager er det helt greit å ta fram bildene fra tidligere fototurer, og se om de kan brukes til noe.
Jeg kom hjem fra Kenya i august i år med ca 8000 bilder, fra 12 dagers fotosafari. Nå er antallet bilder slanket ned til ca 1900 og det er nå det begynner å bli artig å jobbe med bildene.
Jeg har allerede skrevet to innlegg om Samburu nasjonalpark, og bildene nedenfor er også fra samme sted. Vi hadde flotte opplevelser der hver dag, og møtene vi hadde med elefantene var fantastiske. Jeg har tatt med to bilder fra samme sekvens hvor det første er rett fra kamera og det andre «fremkalt» til det ferdige resultatet. Jeg ønsker å vise hva man kan hente ut fra bilder som i utgangspunktet lider under harde kontraster, skarp sol og veldig mørke skyggepartier. Jeg bruker Lightroom for redigering av bildene mine, og her har jeg lysnet skyggepartiene ganske mye. Jeg har også økt «clarity» på himmelen og på dyrene for å fremheve konturene. Jeg ønsket også å tone ned fargene i bildet, og har derfor dratt ned «vibrance» ganske mye, men økt bruntoner og grønntoner etterpå fra HSL fanen i Lightroom.
Siden dette ferdige bildet ikke skal brukes i noen fotokonkurranser har jeg tillatt meg å fjerne en «forstyrrende» kvist oppe i høyre hjørne, samt klonet vekk bygningene i venstre bildekant. Dette er gjort med Photoshop CC. Deltakelse i fotokonkurranser i kategori «naturfoto» tillater ikke slik «manipulering» av bildet. Jeg har derfor også laget meg en versjon av bildet som inneholder alle originale elementer og derfor kan benyttes ved en eventuell konkurranse. Nedenfor er originalopptak til venstre og et ferdig fremkalt bilde fra samme fotosekvens til høyre.
Bildet er tatt med Nikon D7100, Nikon 16-85mm på 70mm brennvidde. F/10, 1/125 sek, og ISO 100.
Her er flere bilder fra elefantene i Samburu. Disse bildene er tatt ved to ulike møter vi hadde med disse fantastiske dyrene.
Høstferie 2013
Årets høstferie var en og en halv dags avspasering fra jobb, og turen ble lagt til mine foreldres hytte på Bjorli. Der viste oktober seg fra sin aller beste side; pent klarvær med noen få minusgrader om natten og opp i mot 15 plussgrader på dagtid. Fugler og ekorn brukte dagene til å hamstre frø og andre godsaker som ble lagt ut, og det manglet ikke på fotomotivene.
Det var allikevel turen opp til Sandgrovbotnen som gav de største opplevelsene denne gangen. Kombinasjonen av varmt høstvær, lav sol og blikkstille vann ga noen fantastiske landskapsmotiver med speilinger. Området er fortsatt flott, selv om det stedvis bærer preg av store inngrep i forbindelse med vannkraftutbyggingen. Det er i dette området flere vann ble regulert i forbindelse med Mardølautbyggingen på begynnelsen av 1970-tallet.
Her er noen bilder fra Bjorli i midten av oktober.
Migrasjonen og oppsummering av turen til Kenya.
«Den store migrasjonen» er gjerne et navn som blir brukt om den store vandringen av gnuer, sebraer og andre gressetere som i juli/august krysser grensen mellom Tanzania og Kenya og kommer inn i Masai Mara nasjonalpark og verneområde. Denne årlige begivenheten kan være svært spektakulær og antallet dyr er nesten uvirkelig. Man beregner at det er ca 1 500 000 gnuer, sebraer, antiloper, bøfler og andre dyr som deltar i denne vandringen.
Masai Mara nasjonalpark er delt av elven Mara, og det er gnuenes kryssing av denne elven som kan gi de helt store «actionbildene». Hundrevis, noen ganger tusenvis, av dyr presses mot elven på jakt etter grønnere gress på den andre siden. Når presset blir stort nok, hopper de første dyrene ut i elven. Dette setter i gang en dominoeffekt i flokken, og stadig flere dyr presser på for å komme ut i elven og over til den andre siden. Krokodiller og gribber venter på hva som skal skje, og avhengig av kaoset som oppstår kan det gjerne ligge igjen mange titalls dyr døde, eller døende, ute av stand til å komme seg opp på trygg grunn.
Migrasjonen tiltrekker seg også tusenvis av turister, og vi fikk dessverre oppleve flere situasjoner som ikke var det jeg hadde forventet i en nasjonalpark. Ved et krysningspunkt ved Mara-elven oppstod det et kaos uten like når over 50 biler med turister ønsket best mulig posisjon ved elva. Dette resulterte i at dyrene ble skremt og trakk seg tilbake. I tillegg var vi i vår bil inneparkert i kaoset i over 5 timer!!
De verste eksemplene på forstyrrende aktivitet var det allikevel et stort kinesisk tv-selskap som stod for. CCTV hadde en stor leir i parken for å dokumentere migrasjonen og annet dyreliv på savannen. Vi så selv ved to anledninger TVbiler fra CCTV kjøre opptil dyr for å framprovosere reaksjoner fra disse dyrene. Dette er IKKE oppførsel jeg synes er (natur)fotografer (eller andre turister) verdig. Det var tydelig manglende forståelse for hvordan man oppfører seg i villmarken, men derfor enda mer beklagelig at lokale myndigheter ikke klarer å slå ned på slik oppførsel.
Masai Mara er avhengig av turistene for å overleve, men turistene må også gi dyrelivet i Masai Mara muligheten til fortsatt å leve.
Jeg vil allikevel uten tvil anbefale Kenya og Masai Mara til alle som ønsker å oppleve Øst-Afrikas savanner og dyrelivet der. Vi reiste med Reisekilden som benyttet Sunworld Safaris som turoperatør i Kenya. Dette er et opplegg som absolutt kan anbefales!
Nedenfor er et bildegalleri av mine bilder fra migrasjonen og gnuenes vandring over slettene i Masai Mara.
Nedenfor følger lenker til mer informasjon om overnattingssteder og neste års turopplegg for den som ønsker et Øst-Afrikansk eventyr i 2014.
Her er lenke til reiseleders beskrivelse av turen som går neste sommer: http://www.biophoto.no/index.php/aktuelt/149-safari-til-kenya-2014
I Samburu bodde vi på følgende lodge: http://www.wildernesslodges.co.ke/samburu_info.html
Ved lake Nakuru bodde vi her: http://www.flamingohillcamp.com/
Ved Lake Bogoria bodde vi på denne lodgen: http://www.lakebogoria-hotel.com/
I Masai Mara bodde vi i følgende camp: http://www.marabushcamp.com/en
Turoperatøren i Kenya: http://www.sunworld-safari.com/en_en
Masai Mara!
Masai Mara er Kenyas mest kjente og mest besøkte nasjonalpark og verneområde. Masai Mara er et av de virkelig store navnene ved siden for eksempel Serengeti (Tanzania) i Øst-Afrika, og kanskje en av de stedene som er mest kjent for sitt dyreliv på hele det afrikanske kontinentet.
Masai Mara nasjonalpark og verneområde er på ca 1500 kvadratkilometer og ligger helt vest i Kenya på grensen til Tanzania. Sammen med Serengeti danner disse parkene de enorme savanneslettene som igjen gir næring til hundretusener av gressetere på stadig vandring etter friskt gress. «The great migration» som denne vandringen har blitt kalt, involverer over en million gnuer, titusener av sebraer og diverse antiloper som vandrer over savannene på leting etter beiteområder. Disse dyrene gir mat til en utrolig mengde rovdyr, som løver, geparder, leoparder, hyener, sjakaler osv. I tillegg er savannene hjem for et rikt fugleliv, selv om de fleste turister i disse områdene primært søker de store pattedyrene.
Vi tilbrakte 4 hele døgn i Masai Mara, på jakt etter fotomuligheter blant store gnuflokker og rovdyr som hadde gode dager med masse mat. Opplevelsene overgikk alle forventninger, men med en enorm turisttrafikk og internasjonale TV-selskaper på iherdig jakt etter gode TV-bilder, fikk vi også dessverre se medaljens bakside i Masai Mara. Men dette kommer jeg tilbake til i et senere innlegg. Det samme gjelder migrasjonen, og gnuene som krysset Mara-elven. Det får bli neste innlegg. Nedenfor er noen bilder fra alt det fantastiske vi fikk oppleve i Masai Mara, uavhengig av gnuvandringen, turister og kinesiske tv-selskap..
Lake Bogoria.
Bogoriasjøen var den andre sodasjøen vi besøkte i Kenya. Disse sodasjøene er som jeg skrev i tidligere innlegg veldig spesielle, med svært basisk ph, noe som gir næringsgrunnlag for blant annet dvergflamingoer og vanlig flamingo. Vi hadde lagt inn en overnatting ved Bogoriasjøen, siden rapportene sa at store flokker med dvergflamingo hadde flyttet hit fra Nakuru.
Vannstanden i Bogoriasjøen er også veldig høy i forhold til hva den var for et par år siden, og de varme kildene man før kunne se langs bredden står nå under vann. Men da vi besøkte innsjøen var det drøyt 500 000 dvergflamingoer ved sjøen, og de var et fantastisk skue.
Ved Bogoriasjøen kan man fritt gå hvor man vil langs stranden og fotografere, men strenge regler gjelder selvfølgelig her også med hensyn til hvordan man oppfører seg i et naturreservat. Vi hadde en ettermiddagsøkt og en morgenøkt med fotografering ved Bogoria, og her er noen av resultatene.
Fototreff Venabu 2013
i år som de to foregående årene deltok jeg på høstfototreffet på Venabygdsfjellet i regi av Venabu fjellhotell. Dette har for meg blitt en årlig tradisjon, og også i år ble dette en utrolig flott helg med godt fotofaglig utbytte og mange hyggelige mennesker.
Jeg har skrevet om disse fototreffene tidligere, men må nok en gang si tusen takk til både vertskap (Lars og Haldis) og ansvarlig for treffet Olav Storm for nok en flott workshop. I år som tidligere var Fotovideo med Erik Damsgaard til stede med sprudlende humør og masse gode tips. Epson sørget for at vi fikk printet bildene våre, og kom også med mange gode og råd for optimalisering av print. Olympus viste noen imponerende hybridkameraer med bildeskarphet som virkelig overbeviste.
I år som i fjor startet treffet med et foredrag og bildevisning, og i år var det naturfotograf Tom Dyring som viste bilder av ville dyr og fugler fra inn og utland. Dette var et inspirerende foredrag med flotte bilder, blant annet unike bilder av hoggorm som sluker bytte. Tom var med hele helgen og bidro med masse gode råd og tilbakemeldinger i felt og under «fremkallingsarbeidet» etterpå.
Hyggelig var det også at min egen bildevisning ble tatt godt i mot av både deltakere og fotografer. Det gir inspirasjon og selvtillit til å utfordre meg selv og jobbe videre med både fotograferingen og presentasjoner.
Været på Venabygdsfjellet viste seg fra sin beste side i år, og vi hadde virkelig en flott helg med fotografering i nydelige høstfarger.
Nedenfor er noen av mine bilder fra helga på Venabu, samt turen tilbake til Trondheim over Dovrefjell.
Takk for en flott helg alle deltakere og ansvarlige! Håper vi sees igjen neste høst!!
Lake Nakuru
Lake Nakuru er en av de grunne sodasjøene i Øst Afrika. Dette er spesielle innsjøer, med høyt saltinnhold og veldig basisk vann. Normal ph i Lake Nakuru er 10,5! Dette gir derfor veldig spesielle næringsforhold, og store flokker med vanlig flamingo og dvergflamingo har i årevis holdt til her og spist av de blågrønne algene som danner seg i vannet. Flere av disse innsjøene har ikke noe utløp, så vannstanden reguleres kun ved fordampning. Det er dette som blant annet skaper opphopningen av salt i vannet. I de siste årene har økt nedbørsmengde ført til at flere av disse innsjøene nå er oversvømt. Vannstanden i Lake Nakuru har steget med over 2 meter. Som en konsekvens av økt tilførsel av ferskvann har saltinnholdet endret seg, og ph-en har sunket. Det er derfor ikke næringsgrunnlag for de store flamingoflokkene her, og de har forflyttet seg til blant annet Lake Bogoria. Jeg kommer tilbake til denne innsjøen i et senere blogginnlegg.
Vi hadde en dyktig turoperatør som hadde sjekket ut dette på forhånd, og oppholdet vårt i Lake Nakuru var derfor kun en natt med en «morning game drive» og en «afternoon game drive.» Vi fikk på disse turene blant annet se Rotschild sjiraffen, og vi kom også på fotohold av hvit neshorn. Vi fikk også fotografert pelikaner, vadefugler og noen rovfugler, men de store mengdene vilt og fugler er nå borte fra innsjøen og parken. En annen stor utfordring med den økte vannstanden er at veiene er oversvømt, og man har måttet lage nye «dirtroads» rundt innsjøen. Det gjør at det kun er korte strekninger hvor man faktisk kommer ned mot vannet og kan fotografere.
Her er noen bilder fra Lake Nakuru, og i neste blogginnlegg blir det flamingobilder fra Lake Bogoria.
På bildene over er følgende utstyr benyttet: Nikon D300s, Nikon D7100, Nikon 300mm 2.8 VR, Nikon tc-17e ii telekonverter, Nikon 16-85mm.
Samburu spesial five!
Dette er det andre innlegget fra turen til Kenya i sommer. Det er også det andre innlegget fra Samburu og handler om de mer særegne artene for dette området.
Når man leser om safari i Afrika blir ofte «the big five» nevnt. Disse fem store dyrene man tidligere skulle jakte og skyte, men som nå «skytes» med kamera hvis man er så heldig å få se de. «The big five» er elefant, løve, leopard, bøffel og neshorn. Vi fikk se alle de fem store på safarituren i Kenya. Det finnes også flere andre lister over dyrearter i Afrika. Her kan nevnes både «The tiny five» og «The ugly five».
Samburu National reserve har også sin liste over dyr som er spesielle for denne regionen. Dette er «Samburu spesial five»!
Artene på denne lista er Somalisk struts, Gerenuk (sjiraffantilope), rutete sjiraff, Grevy’s sebra og oryx. I Kenya vil du finne disse artene kun i og rundt Samburu regionen. Vi var så heldige å få oppleve alle disse fem artene mens vi var i Samburu, og det ble også noen bilder av noen av disse dyrene.
Alle bildene er tatt med Nikon D300s og Nikon 300mm 2.8 VR
Samburu National reserve
Første reisemål på safarien i Kenya var Samburu National Reserve. Dette er en nasjonalpark nord i Kenya. Parken er ca 160 kvadratkilometer og dermed en av Kenyas mindre parker. Samburu National Reserve ligger ca 350 km nord for Nairobi, og ligger på 800 – 1200 moh. Beliggenheten og høyden over havet gjør området varmt om dagen, men med svalere netter.
Vi bodde på Samburu Game Lodge, en flott lodge inne i parken. Beliggenheten var utmerket for en «morning game drive» og en «afternoon game drive». Dette vil si at vi kjørte ut for fotografering kl 06:30 (med frokost medbrakt i bilen) og returnerte til lodgen ca kl 12:00. Etter lunch og et par timer avslapping kjørte vi ut igjen ca kl 15:30 og returnerte til lodgen 18:30 når sola gikk ned. På denne måten får man mye ut av dagen rent fotografisk, og man er ute «der det skjer, når det skjer» og når lyset er best for fotografering.
Foruten spesielle arter som somalistruts, rutete sjiraff, gribbperlehøne, grevy’s sebra og sjiraffantilope (Gerenuk) fikk vi også møte de store kattedyrene (løver, gepard og leopard) samt oppleve elefanter som krysset elven i parken. Det var med andre ord en fantastisk start på safarien, med mange flotte opplevelser.
Artsmangfoldet gjør det umulig å presentere alt vi opplevde på denne bloggen, men her er noen øyeblikk jeg husker spesielt godt fra Samburu national reserve.
På disse bildene har jeg benyttet Nikon D300s sammen med et Nikon 300mm fast teleobjektiv. På noen av bildene er det også benyttet teleforlenger, slik at brennvidden er 500 mm. Jeg hadde også med en Nikon D7100 som stort sett var utrustet med en 16-85mm for oversiktsbilder.
Fotosafari i Kenya, hjemkomst!
Da er et lite eventyr over. Etter 14 dager på fotosafari i Kenya sitter jeg nå foran pcen og lurer på hvordan ta fatt på arbeidet med 7500 bilder. Inntrykkene er mange og store etter en rundreise i et flott og vennlig land, med en natur og et dyreliv som er helt enestående.
Vi besøkte blant annet Samburu NP, Lake Nakuru, Lake Bogoria, og ikke minst Masai Mara NR.
Jeg kommer til å skrive flere artikler på bloggen fra Kenyaturen. Men først vil jeg dele noen av øyeblikkene fra de ulike stedene på denne fantastiske reisen.
Dovrefjell juli 2013
Dovrefjell er et område med storslått natur og store naturopplevelser. Det er også et høyfjellsområde hvor vær og vind skifter fort, og hvor man bør være forberedt på dårlig vær, selv på en «solskinnsdag».
Jeg var på Dovrefjell noen dager i midten av juli, sammen med to gode kamerater. Dette er blitt en årlig tradisjon, og dette var sjette gang vi var samlet til noen feriedager i fantastiske (men enkle) omgivelser i høyfjellet.
Fotografisk ble det ikke de store blinkskuddene, til det var været for ustabilt. Vi gikk innover fjellet i 22 plussgrader og nydelig sommervær. Dagen etter våknet vi til frisk bris og +8 grader. I løpet av helgen økte vinden til kuling, og temperaturen sank ytterligere. Men det ble da noen bilder og her er et lite innblikk i turen på Dovrefjell juli 2013.
Alle bilder er tatt med Nikon D7100, Nikon 300mm 2.8 og Nikon 16-85 mm.
Sommer og makrofoto.
Sommer er tiden for makrofoto! Blomster og insekter i utallige variasjoner og farger, og makrofoto er fungerer like godt i sollys som i overskyet og grått vær.
Nedenfor er noen makrofoto som viser litt av mangfoldet som «spirer og gror» på denne tiden av året.
«Linjer»
Nylig hadde Trondhjems kameraklubb sitt junimøte. Dette var, tradisjon tro, en fotomaraton som i år ble avholdt rundt Gløshaugen (NTNU) i Trondheim. Temaet var «linjer» og det ble en spennende fotomaraton, hvor både små og store linjer var i fokus.
Her er noen av mine resultater fra fotoøkten.
Siste bildet har vel lite å gjøre med linjer, men da jeg kom over denne badende gråmåka, som i tillegg hadde tilskuere, måtte jeg bare ta noen bilder av den.
Kjøkkenhage!!
Verdens største «kjøkkenhage» ligger i Nederland. Keukenhof er en fantastisk park som er åpen to måneder i året, fra midten av mars til midten av mai. For den som er det minste interessert i blomster og fotografering av blomster, bør Keukenhof være et obligatorisk reisemål!
Jeg var der i april 2011, og bodde i Leiden mens jeg besøkte Keukenhof. Det ligger en liten togtur fra Schiphol, og buss fra Leiden til Keukenhof går jevnlig.
Et lite sakseklipp fra wikipedia.org:
«Keukenhof («Kitchen garden») : also known as the Garden of Europe, is the world’s largest flower garden. It is situated near Lisse, Netherlands. According to the official website
for the Keukenhof Park, approximately 7,000,000 flower bulbs are planted annually in the park, which covers an area of 32 hectares.
Keukenhof is located in South Holland in the small town of Lisse, south of Haarlem and southwest of Amsterdam. It is accessible by bus from the train stations of Haarlem, Leiden and Schiphol. It is located in an area called the «Dune and Bulb Region» (Duin- en Bollenstreek). Keukenhof is open annually from mid-March to mid-May. The best time to view the tulips is around mid-April, depending on the weather.»
Beveget naturfoto!
Nylig deltok jeg på NSFF sitt «Nasjonalt film og fototreff 2013». Treffet arrangeres årlig, og i år var det Trondhjems kameraklubb (hvor jeg er medlem) som var vertskap. Et slik treff er en fantastisk mulighet til å treffe andre med samme interesser, samt muligheter for faglig påfyll med mange spennende og varierende foredrag.
Jeg deltok for første gang på treffet i år, og kanskje derfor var jeg ekstra åpen for inntrykk, men maken til inspirasjonshelg. Flotte foredrag med blant annet Trine Melhuus, Kristoffer Pahle og Sverre Hjørnevik var både inspirerende og samtidig rørende. Men ingenting kunne for meg måle seg med Lars Andreas Dybvik sitt foredrag «Tanker om bilder og bilder om tanker»! Jeg har stor sans for bildene til Lars Andreas, han har funnet sitt bildeuttrykk, men at han også skrev poesi var ukjent for meg. Når han da viste sine bilder sammen med både egen poesi og også Hans Børli sine dikt, ble jeg tatt med på en mental vandring langt inn i fjell og skoger.
Jeg lar meg lett bevege av bilder, film og musikk, men at jeg skulle få «ståpels» og blanke øyne av delvis abstrakte naturbilder kom som en overraskelse på meg selv. Og jeg var ikke alene! Stående trampeklapp fra salen, bevegede blikk og tårevåte kinn vitnet om en intens foto, poesi og naturopplevelse. Jeg tror også at fotografen selv ble litt overrumplet av responsen, men det var vel fortjent!
Jeg anbefaler alle å sjekke ut Lars Andreas Dybvik sine bilder, og får du muligheten til å dra på foredraget «Tanker om bilder og bilder om tanker» så vær forberedt på en intens og fantastisk følelsereise med vakre bilder fra norsk natur som ledestjerne!!
Lars Andres sine bilder kan du blant annet se her: http://uskarp.no
I løpet av helga ble også vårresultatene fra årets NM i foto offentliggjort. Det ble en «hederlig omtale» og 3 antatte bilder på meg denne gang. Samme helg kom resultatene fra 4. runde i NM i naturfoto (fotojakta). Det ble en ny sølvplass på meg med «Sangsvane og kvinand» (et bilde som jeg har vist tidligere på bloggen)
Alle bilder er tatt med Nikon D300s og diverse Nikon optikk.
Hettemåke.
Hettemåka (skrattmås på svensk) er kanskje ikke den mest eksotiske fuglen, men vakker er den jo selv om lyden kanskje ikke gir assosiasjoner til ro og fred. Den er en vanlig fugl, men i Norge er den faktisk oppført som «nær truet» på nasjonal rødliste.
Hettemåke er en palearktisk art som hekker over store deler av Eurasia. De siste tjue åra har man også funnet hekkende bestander på Grønland og på Newfoundland i Canada.
Hekkende hettemåker ble første gang registrert i 1867 i Norge, på Jæren. Arten trives både i kyststrøk og nær vann i innlandet, i Norge nord til Varangerfjorden. Hovedbestanden finnes i områdene rundt Oslofjorden her til lands. Den norske bestanden minker. Hettemåkene er tilpasset et variabelt miljø og trives i områder med våtmarker, fortrinnsvis i ferskvannshabitater. Arten etablerer seg også i skjærgården, ofte i sammenheng med makrellterner og til dels fiskemåker.
Kilde: Wikipedia.org
Svarthvit fluesnapper.
Pinsehelga i år ble tilbragt på Bjorli, og her fikk jeg overvære et par svarthvit fluesnappere som var i ferd med etablere rede. Det var i begynnelsen heftig diskusjon om hvilken av de to fuglekassene som best egnet seg til bolig. Det ble ikke bedre av at en ekstra hann prøvde å blande seg inn, men etter hvert ble det enighet og redebyggingen tok til. Utrolig artig å følge med, samt artige motiver å fotografere.
Litt informasjon om svarthvit fluesnapper sakset fra wikipedia.org:
Svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca) er en fugl i fluesnapperfamilien. Som navnet tilsier lever svarthvit fluesnapper av insekter, særlig fluer og mygg. Den finnes i de fleste skogtyper og hager.
Fjærdrakten er hos hannen mønstret i svart og hvitt. Hos hunnen er det svarte erstattet med gråbrunt, og de hvite feltene er mindre og mer gulhvite. Ungfuglene likner unger av gråfluesnapper, men er noe mindre og har et mer eller mindre tydelig hvitt felt på vingene. Reiret bygger den av strå og vissent løv som er foret med hår og fjær. 5-7 lyseblå egg legges i slutten av mai. Hunnen ruger alene i 13-14 dager, mens hannen mater henne ved reiret. Ungene blir matet av begge foreldrene, og forlater reiret etter 14-16 dager. Svarthvit fluesnapper er en trekkfugl.
Alle bildene er tatt med Nikon D300s og Nikon 300mm 2.8 VR + TC 1.7.
1. mai!
Så har det blitt 1. mai og «Arbeidernes internasjonale kampdag».
Dette blir ikke noe politisk blogginnlegg for jeg, som mange andre, har brukt dagen ute i trøndersk vårvær. Jeg tok med meg kamerasekken og ruslet langs Ladestien via Korsvika, Djupvika og til slutt til Ringve botaniske hage. Det er utrolig fascinerende å se våren kjempe for å gi liv til skyggefulle skrenter, mens solrike bakker allerede er på god tur over i sommeren.
Her følger noen bilder, alle tatt i dag på den aller første maidagen 2013.
NM i naturfoto – Fotojakta
Tidsskriftet Villmarksliv har siden 1976 arrangert naturfotokonkurransen “Fotojakta”. Dette året ble idéen unnfanget og i januarnummeret 1977 presenterte Dag Kjelsaas hele opplegget som et alternativ til tradisjonell jakt. Gjennom årene har konkurransen gått gjennom mange forandringer, men hele tiden har selve basisen blitt beholdt.
Dermed er Fotojakta i 2013 inne i sitt 37. konkurranseår – en bragd ingen annen konkurranse av denne typen kan skilte med. Det offisielle navnet nå er “NM i Naturfoto” selv om mange i dagligtale fortsatt kaller den for Fotojakta – spesielt blant de deltakerne som har vært med siden tidenes morgen!
(kilde http://fotojakta.wordpress.com)
Konkurransen går over 10 måneder fra og med februar til og med november. Det er mulig å levere inntil 5 bilder hver runde. Bildene juryeres og gis poeng ut i fra gitte kriterier. Antatte bilder graderes foruten poengsum i gull, sølv eller bronse.
Jeg har i år levert bilder til samtlige runder så langt, mest for å få en vurdering av egne prestasjoner, men selvfølgelig også for å vurdere egne bilder opp mot andre bilder i konkurransen.
I runde 3 fikk jeg mitt første «sølvbilde» med «panorert gråmåke»! Bildet er tidligere publisert på bloggen under «Motiver i bevegelse».
«Jeg velger meg april»
«Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste
det volder litt rabalder,
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
i den blir somren til!»
Bjørnstjerne Bjørnson
Alle bilder er tatt med Nikon D300s og diverse Nikon og Sigma optikk.
Kristian Voldheim fotoblogg 