Arrivederci Trondheim, buon giorno Roma!
Om en liten uke pakker jeg kofferten, og forlater høsttunge Trøndelag noen dager. Turen går til Italia, nærmere bestemt Roma! Turen er i regi av jobb, men jeg håper å få et lite blikk av byen og få tatt noen bilder. Jeg har aldri i vært i Roma før, så dette regner jeg med blir spennende og hektiske dager! Denne turen får fungere som en «teaser» for å dra tilbake senere med litt bedre tid til opplevelser og sightseeing!
I 2009 og 2011 var jeg på ferie i Italia, i et annet fantastisk område; Toscana. Her mangler det heller ikke fotomotiver, og mat, drikke, kunst, kultur, natur og klima er også bare helt fantastisk! Her står kulturskattene «i kø» for fotografen. Landskap med sypresser, vinmarker og olivenlunder så langt øyet kan se, samt mat- og vinopplevelser som er blant det ypperste Italia kan tilby.
Her er noen «feriebilder» fra Toscana i 2009 og 2011.
Fotoutstyr benytter på bildene over er Nikon D80, Nikon D300s, Nikon 16-85 mm, Nikon 70-300, Sigma 150mm Macro.
Dovrefjell, moskusens rike?
I det siste har det vært en del fokus på moskusen i media. Dette flotte «urdyret» på Dovrefjell har dessverre tøffe tider i sommer. En smittsom lungesykdom ser ut til å ta livet av mange dyr i år. Ikke siden utbruddet av munnskurv i 2004 har like mange dyr omkommet sommerstid.
For reisende over Dovrefjell i mai/juni måned er moskusen en «fast» gjest langs jernbanelinjen ned mot Kongsvoll. Moskusen trekker da ned til vegetasjon som spirer i denne perioden. Moskusen er på mange måter blitt en naturlig del av Dovrefjell, men er tross alt en «fremmed art» i norsk fauna. Den ble introdusert til Norge fra Grønland i 1931, og trivdes godt i høyfjellet. Under 2. verdenskrig ble moskusstammen nesten utryddet på Dovrefjell, så nytt «friskt blod» var nødvendig i form av flere dyr fra Grønland. Den norske stammen ser ut til å trives godt i høyfjellet og i 2012 er det omtrent 300 dyr på Dovrefjell (før utbruddet av sykdom).
Moskusens rike? Dovrefjell. Nikon D80 og Nikon 16-85mm
Moskusfeet er i utgangspunktet et fredelig dyr, men man skal respektere sikkerhetsgrenser som er anbefalt. Det er et stort dyr som løper svært fort hvis provosert, og moskusen er ikke redd deg! Derfor er også den beste måten å nærme seg moskus på, å være synlig for dyrene. Så lenge den kan se deg og du forholder deg rolig, vil også moskuen stort sett være rolig. Kommer du plutselig usett tett innpå moskus, kan den svare med angrep. Respekter anbefalt minimumsavstand! (200 meter)
Her er noen bilder fra moskusen og dens rike, Dovrefjell!
Fotoustyr benyttet på bildene i galleriet: Nikon D80, Nikon D300s, Nikon 16-85mm, Nikon 18-200mm, Nikon 70-300mm, Nikon 300mm + Nikon Tce III 2.0
«One more rainy day»
Det er søndag og regnet har kommet tilbake til trøndelag.. igjen. Nå har det riktignok vært noen fine sommerdager i det siste, og årets Pstereo-festival i Trondheim i helga ble en fantastisk opplevelse i sol og sommervær.
Men siden det er regnvær i dag, har jeg ryddet og kikket litt i bildearkivet. Fant noen bilder fra en fotoworkshop jeg deltok på i august i fjor (i stedet for pstereofestival) som jeg fikk lyst til å dele.
Venabu fjellhotell er vertskap for en fototreff som arrangeres årlig i august/september. Jeg deltok for første gang i fjor, og har meldt meg på igjen i år. Venabu fjellhotell ligger i flotte omgivelser sør i Rondane, og fototreffet var veldig bra! Dyktige foredragsholdere med godt fotofaglig innhold, hyggelig vertskap og ikke minst veldig sosialt med deltakere fra store deler av landet.
Her er lenker til programmet for årets fototreff:
http://venabu.no/norsk/fotokurs/fototreff.htm
http://www.foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=44917
Nedenfor er noen av mine bilder fra fototreffet i fjor. Så kommer det nok et nytt blogginnlegg i løpet av høsten med bilder fra årets treff!
Alle bilder er tatt med Nikon D300s , Nikon D80 + diverse Nikon og Sigma optikk.
Sommertid i skogen!
Når trær og skogbunn endelig eksploderer i grønt og fargerike blomster strekker seg mot sola, kan det allikevel virke ganske så stille i «sommerskogen». Er du på utkikk etter småfugler, vil disse virke nesten fraværende i denne perioden. Fuglene har på denne tiden dannet par, og funnet sine områder, så de har ikke noen grunn til å synge som om våren. Fugleungene er også på vei ut av redet, og disse små lurvete «fjærballene» er pga sin mangelfulle erfaring og til dels dårlige flyvedyktighet mest interessert i å forbli usett.
Men har du en foringsplass som etterfylles regelmessig vil denne trekke til seg de som er ute etter et «lettkjøpt» måltid, også om sommeren.
Og dukker man ned i skogbunnen er det nå det virkelig er liv! Blomstene strekker seg mot lyset, og det finnes et uttall forskjellige insekter, biller og edderkopper for den som ønsker å utforske makroverdenen.
Sommeren 2012 har også vært relativt våt mange steder. Dette gir masse vann i bekker og åer, som igjen gir spennende fotomuligheter, feks med gråfilter og lange lukkertider.
For den som ikke er avhengig av 30+ grader og solfylte uker i sørlige strøk, så gir sommertiden i skogen rikelig med fotomuligheter, bare man leter litt!
Her er et knippe av mine bilder fra «sommerskogen». Bildene er en variasjon over fugle/dyrebilder med teleoptikk, naturbilder med fossefall og lange lukkertider, og også makrofotografi.
Alle foto er tatt med Nikon D300s kamerahus, diverse Nikon og Sigma optikk.
Timelapse, take two!
Da er det et nytt «Timelapse» innlegg, nå med solnedgang. Også denne timelapsen er veldig «kortreist», fra verandaen denne gang.
For noen dager siden rigget jeg opp kamera og stativ klar for å ta bilder av solnedgangen. Det så veldig lovende ut med både vær og lysforhold. Jeg satte opp speilrefleksen med intervall-timer, autofokus slått av, og kameraet satt til «M» for å ha mest kontroll på eksponeringene. Deretter satte jeg intervall-timeren på et bilde hvert 30 sekund, også var det bare å starte. Etter en liten time kom det derimot noen svært mørke skyer seilende faretruende fort. Og etter ytterligere noen minutter var sola forsvunnet, og jeg stod og tørket regn av kameraet. Det var bare å avbryte forsøket, men det gav meg en pekepinn på hastigheter osv på timelapsevideoen.
Et par dager senere var det nytt forsøk, take two! Denne gang med intervalltimeren satt til 15 sek mellom hvert bilde. Nå var det bra lys og været så også lovende ut. Litt vind, men ikke noe nedbør. Og nå fikk jeg «fanget» hele solnedgangen, og det ble faktisk noen ganske fine farger i det sola forsvant.
Det blåste litt for mye under opptaket, så det er noe forstyrrende bevegelser fra den bjørka som er til venstre i bildet, men jeg synes det ble en grei øvelse i eksponeringer og kontroll på hastighet i videoen.
Bildene er satt sammen med LR Timelapse og Adobe Lightroom. Videoen er konvertert med 15 bilder pr sek, for å få ned hastigheten på skyene og «vindrusket» i bjørka.
Fjernsynskjøkkenet – for de med litt dårlig tid!
Tittelen på dette innlegget er kanskje litt misvisende, selv om det i aller høyeste grad dreier seg om matlaging i kjapt tempo.
Jeg har nemlig begynt å se litt på en for meg ukjent del av fotografiverdenen, timelapse foto. Teknikken med å sette mange bilder sammen til en videosekvens, og dermed lage video/animasjoner som komprimerer tiden til det man har fanget på bildebrikken.
Jeg har i iveren investert i et GOPro Hero2 video/timelapse kamera. Jeg har også rukket å teste det ved et par anledninger, uten at resultatet ble som håpet, men kanskje derimot som forventet. Det var derfor tid for å lese seg litt opp på teknikken, samt å teste i «kontrollerte omgivelser».
Videosekvensen nedenfor er derfor et resultat av første «offisielle» test. En sekvens fra kjøkkenet og matlaging som består av ca 2500 bilder, komprimert ned på litt under 3 minutter spilletid. Dette er «råfilmen» uten at det er gjort noen redigeringer på bildene før de er satt sammen. Det eneste som er gjort, er å slette noen unødvendige bilder samt å legge på litt hyggelig «fjernsynskjøkkenmusikk!»
Bildene er tatt med GOPro Hero2, satt sammen til mp4-video i lightroom, og deretter redigert enkelt(lagt på musiskk) med standard Microsoft Movie maker.
Speilreflekskameraet er også blitt ustyrt med trådløs timer med intervall muligheter, så da er det bare å vente på en solnedgang som blir neste timelapseforsøk!
Sommerferie!
Da var det endelig straks sommerferie! Fotosekkene er pakket og ligger klare til eventuelle fotomuligheter i sommer. Ugandaturen i februar gjorde riktignok et bra «innhugg» i både feriebudsjett og feriedager. Årets sommerferie blir derfor «innaskjærs», men tror allikevel det skal blir noen avslappende uker og mange spennende fotomotiver.
Her er et knippe bilder helt tilbake fra sommeren 2010. Den gang gikk turen bla til fotoworkshop i Valsøybotn på Nordmøre med påfølgende tur til Smøla og Veidholmen.
Riktig god sommer godtfolk!! 🙂
Alle bilder er tatt med Nikon D300s og diverse nikon/sigma optikk.
God helg!!
Da er det helg igjen og bare en liten uke igjen til ferie! (mer om det senere).
Har oppdaget at det dessverre er noen visningsproblemer med bloggen min i de siste. Dette gjelder de som bruker Internet Explorer som browser. Layouten på sidene er ikke riktig, og gallerifunksjonen virker heller ikke som den skal. For brukere av Firefox eller Google Chrome skal alt fungere som normalt.
Håper problemet blir rettet så snart som mulig, i mellomtiden så nøyer jeg meg med å legge ut et enkeltbilde denne gang.
OPPDATERT 13/07 kl 22:30: Visning av hovedside og galleri er nå ok!!
«Seilbåter i ramme» tatt på Ladestien ved Djupvika tidligere i sommer.
Riktig god helg!
På «villdyrjakt» i storbyen!
En storbyweekend er kanskje ikke det man forbinder med naturfoto, men på en nylig tur til Amsterdam ble det både tid til storbyliv og litt naturfoto. Riktig var ikke «villdyrene» så ville denne gang, men spennende allikevel å leke litt med motiver og komposisjoner.
Lokasjonen for «villdyrjakten» var Artis Zoo i Amsterdam (Natura Artis Magistra), Nederlands eldste dyrehage grunnlagt i 1838.
Jeg har ikke tenkt å skrive en lang artikkel om positive og negative sider ved en dyrepark. Selv har jeg nok et ambivalent forhold til disse dyreparkene. Jeg synes det er ille å se «ville» dyr som i naturen vandrer over kvadratkilometer store områder, stuet sammen i små innhegninger, gjerne gående i sirkler/åttetall i fullstendig mangel på fysisk og mental stimulans. Allikevel ser jeg dyreparkenes rolle som opplæring- og undervisningsinstitusjoner, hvor barn og voksne kan lære mer om naturen vi er en del av. I tillegg kommer også dyreparkenes rolle i å bevare utrydningstruede dyrearter. Noen arter eksisterer i dag kun i dyreparker, og her kan forhåpentligvis parkene spille en viktig rolle i å få fremtidige individer tilbake der alle dyr hører hjemme, i fri natur!
Bildene nedenfor er alle tatt «under kontrollerte forhold». Jeg har bevisst gått tett på med komposisjonene for å unngå for mye «menneskeskapte forstyrrelser». Jeg mener allikevel man alltid skal merke bildene tydelig (her med undertekst under galleriet og i metadata til hvert enkelt bilde) slik at den som betrakter bildene aldri er i tvil om bildene omhandler ville dyr i naturen eller tamme dyr!
Alle bildene er tatt under kontrollerte forhold i dyrehage!! Bildene er tatt med Nikon D300s kamerahus og to relativt rimelige «allround-objektiver». Et Nikon 16-85mm VR objektiv og et 18-200 mm VR objektiv.
«Helgens outfit!»
Tittelen på dette innlegget kunne kanskje like gjerne kommet fra en «rosa-blogg», men antrekket som vises fram er nok langt fra det som vises fram i en slik blogg.
Etter noen timer med kamera ved foringsbrettet en mild forsommerkveld hadde nemlig blogg-forfatteren sørget for at den kommende generasjon mygg fikk gode oppvekstvilkår. Overkroppen, og spesielt armene, var veldekorert med hissige røde stikk. Dagen etter ble derfor et nytt antrekk prøvd ut. Heldekkende myggnett-jakke var helt utmerket når også myggen etterhvert søkte ly for duskregn og vind i kamuflasjen sammen med undertegnede. Ikke så veldig «lækkert», men utrolig praktisk!!
Bloggforfatteren i fotoskjulet, med helgens «outfit!»
Det var først og fremst flaggspetten som besøkte foringsstubben denne helga. Et flaggspett-par (nybakte foreldre tenker jeg) fløy i skytteltrafikk mellom foringsstubben og reir med nebbene fylt av diverse godsaker. Ekornet var også innom, og var nå nesten ferdig med pelsskifte. Kun noen små flekker på sidene og baken vitnet om den tykke grå vinterpelsen. I tillegg så var både granmeis, grønnsisik og bokfink på plass.
Koste meg også stort over å se på spettmeisen ved foringsstubben. Den plukket solsikkefrø som den kilte fast i sprekker, krypende med hodet nedover stubben (som den eneste i sin art), åpnet frøene med det spisse nebbet, og til slutt; opp med hodet og ned med maten!
Nedenfor er et knippe bilder fra helgas økt i fotoskjulet. Klikk på bildene for å starte galleriet.
Alle bilder er tatt med Nikon D300s, Nikon VR 300mm 2.8. På noen av bildene er også Nikon 2x konverter benyttet sammen med 300mm objektivet.
Ringve botaniske hage.
Ringve botaniske hage er et flott utgangspunkt for makrofotografering når varmegradene kommer tilbake. Her er det rikelig med blomstermotiv fra slutten av april og gjennom hele sommeren. Etterhvert kommer humler, bier og andre instekter som kan gi flotte macrobilder.
I hagen er det også en «andedam» hvor man også kan trene på litt fuglefotografering. Her er det stokkender, kvinender, diverse småfugler som spurver, linerle og selvfølgelig diverse måkefugler som fiskemåke og hettemåke.
Ringve botaniske hage er underlagt NTNU og vitenskapsmuseet.
Hagens viktigste oppgaver er å ta vare på og videreutvikle plantesamlingene som brukes til forskning og undervisning, å formidle kunnskap om det botaniske mangfoldet, og å bidra til bevaring av truede arter.
Hageanlegget er på 130 dekar og har praktfull beliggenhet på en høyde på Ladehalvøya, 3 km øst for Trondheim sentrum. Midt i hagen ligger gården Ringve med historie tilbake til 1600-tallet. Gjennom flere århundrer var Ringve lystgård for velstående trondheimsfamilier, inntil Ringve museum ble etablert her i 1952. Ringve museum er nå Norges nasjonalmuseum for musikk og musikkinstrumenter. Ringve botaniske hage ble opprettet som universitetshage i 1973 og drives gjennom NTNU Vitenskapsmuseet. Hagen er bygget opp som en klassisk universitetshage, der de ulike plantesamlingene demonstrerer ulike aspekter innenfor botanikken, for eksempel plantegeografi, systematikk, etnobotanikk og hagehistorie.
(kilde http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/ringve-botaniske-hage)
Følgende utstyr er benyttet på bildene over:
Nikon D300s, Nikon 16-85 mm VR, Nikon 70-300 VR, Sigma 150mm 2.8 macro, Nikon Sb-900 blitz og Nikon Sb-R1 macro blits.
Snipp og snapp!
Ekorn (Sciurus vulgaris) er utbredt i skogstrøk over hele landet. Det er vanligvis aktivt om morgenen og sent på kvelden. Midt på dagen hviler det i hiet sitt for å unngå varme og fugler. Om vinteren er hvilen om dagen kortere. Hvis været er dårlig, kan ekornet bli i hiet sitt i flere dager i strekk. Ekornet er lite sky overfor mennesker, derfor er det et av de skogsdyr vi ser oftest. Ekornet lager reir av ris og kvister, eller det overtar andre reir, gjerne etter store fugler. Dyret bygger helst reiret sitt i hulrom i trær, men reiret kan også være frittliggende. Reiret er kuleformet og ca 30 cm i diameter. Dyret lever normalt 2-3 år, men enkelte individer kan bli 6-7 år gamle, i fangenskap enda eldre.
(kilde wikipedia.org)
Bildene under er fra Bjorli og Trondheim. Ekornene kan være svært så fotogene, og ikke minst underholdende å se på.
Alle bilder Nikon D300s og Nikon 300mm 2.8 VR (på noen av bildene er også konverter benyttet for ekstra brennvidde.)
Utevær og macrovær..
Jeg synes macrofoto er utrolig fasinerende! Noe av det som jeg liker mest med macrofoto er den «nye» verdenen som åpenbarer seg når man setter seg ned og studerer verdenen 10 cm over bakken. Når våren endelig kommer og blomster og insekter er over alt, da er motivene uendelige mange..
En annen ting som jeg liker med macrofotografering er at det er «macrovær» nesten uansett vær. Hard sol gjør ingenting for macrofotografering. Har man en ekstern blits, eller i beste fall en dedikert macroblits, får man lett lyst opp skarpe og uønskede kontraster. Litt gråvær med regn gir bare spennende effekter til motivene, som da kan glitre med vanndråper.
Her er noen små macroeksempler med både «blomster og bier».
Alle bildene er tatt med Nikon D300s og Sigma 150mm 2.8 macro.
Blomsten og bien..
Etter et godt tips på sist møte i Trondhjem kameraklubb gikk turen i dag til Jonsvatnet på jakt etter blåveis i blomst. Like ved Kuset stod blåveisen i full blomst sammen med både hvitveis og hestehov. Noen bier suste også rundt og sørget for at «naturen gikk sin gang».
Blåveis (Hepatica nobilis) er en flerårig urt i soleiefamilien. Den har karakteristiske, leverformede, vintergrønne blader og blå blomster i april – mai. Planten blir ca. 10 cm høy. Blåveisen er utbredt i Europa nord til Skandinavia og Finland, og sør til Apenninene og Pyreneene. Den mangler i Vest-Frankrike og på De britiske øyer. Blåveisen vokser på tørr og kalkrik grunn i løvskog eller barskog. På disse vokseplassene viser ingen andre blomster seg før blåveisen. Allerede under snøsmeltingen begynner den å åpne sine mørkeblå kronblader. I Norge er blåveisen vanligst på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag, men planten finnes også i Ryfylke, Hardanger og ved Bodø.
(Fra wikipedia.org)
Alle bilder er tatt med Nikon D300s og Sigma 150mm 2,8 Macro
Kom mai du skjønne milde..
April er ihvertfall over halveis, og dagene går raskt mot mai og forhåpentligvis mildere vær. Om ikke vinteren har vært så veldig kald, så har den ihvertfall vært lang nok. Våren har virkelig blitt satt på prøve med stadige nye snøfall og minusgrader her i Trondheim.
Men nå har det endelig vært noen dager som får tankene til å ledes mot vår. Sola skinner, fuglene kvitrer og tomatplantene (som forhåpentligvis skal gi gode søte tomater senere i år) strekker seg i vinduskarmen.
Ladestien er et av mange flotte områder i Trondheim på denne tiden av året. Hestehoven titter opp av bakken mot slutten av mars, snør ned, og kommer tilbake. Nå som vi er midten av april fylles det stadig opp av nye tilbakevendte «sydenturister», Ladestien blir grønnere og grønnere, og etterhvert som sola varmer, kommer også grillukta tilbake i vikene med tilhørende måkeskrik.
Her er noen «tidlig-vårbilder» fra Trondheim.
Klikk på bildene for å starte gallerivisning, piltastene kan brukes for å bla mellom bildene.
.
Påsketur!
Etter å ha skrevet fem relativt lange innlegg om turen til Uganda blir dette innlegget fra litt mer hjemlige trakter. Årets påsketur gikk til Bjorli, der mine foreldre har hytte. Denne hytta ligger flott til som utgangspunkt for både skiturer, avslapning i solveggen og ikke minst muligheter for fotografering av diverse småfugler. I år var det en VELDIG snørik start på påsken, så hytta i seg selv og terrenget rundt med snøtunge furutrær var også utmerkete fotomotiver.
Nikon D300s og Nikon 16-86mm på 16 mm, F11, ISO 200, 25 sek.
Etterhvert som sola kom fram og snøværet avtok, ble det gjort klart for fotgrafering av småfuglene ved hytta. Før jeg kunne, som Øystein Sunde sier: «rigge meg til med kamera, for å ta bilder av fugler i farger med bakoversveis», måtte først fuglene «finne igjen» foringsstubben. Jeg var spent på om fuglene ville komme tilbake i løpet av påsken, de hadde tross alt ikke blitt foret på flere måneder.
Først var det et kjøttmeispar som fant tilbake til solsikkefrø og meiseboller. Dagen etter var granmeisen (usikker, mulig det er løvmeis, noen må gjerne korrigere) som var kommet tilbake, og mot slutten av påskeuka, var både kjøttmeis, granmeis, svartmeis, bokfink og flaggspett ivrige gjester på stubben.
Turen til Afrika og Uganda som jeg har skrevet mye om tidligere kommer til å være et minne for livet, men å sitte under kamuflasje med kamera og studere de ulike fugleartene, hvordan de oppfører seg, hvem som sjefer over hvem, og ikke minst – prøve å fange disse øyeblikkene er for meg også fantastiske naturopplevelser.
Nedenfor følger et utvalg bilder tatt i løpet av påska 2012 på Bjorli.
Alle fuglebilder tatt med Nikon D300s og Nikon 300mm 2.8 VR + 1.7 TCE II konverter.
Uganda – Lake Mburo NP og oppsummering fra en førstereisgutt!
Etter to fantastiske døgn i Buhoma og Bwindi NP satte vi kursen østover mot lavlandet, savannene og Lake Mburo National Park. Siste overnatting skulle være i teltlodgen «Mantana’s Lake Mburo Tented Camp» før vi tok fatt på siste stykket mot Kampala, Entebbe og hjemreise.
Selv om vi kun hadde en overnatting i Lake Mburo fikk vi med oss en ettermiddagssafari med solnedgang ved ankomst og en liten morgensafari ved avreise.
Lake Mburo National Park ligger ca 25 mil vest for Kampala og parken er med sine drøyt 260 kvadratkilometer Ugandas minste savanne-nasjonalpark. Av større patterdyr finnes det blant annet bøfler, impalaer, sebraer og løver. Nasjonalparken er også hjem til over 300 ulike fuglearter.
Det store målet i denne nasjonalparken var å få noen bilder av sebraer, som var et av få dyr på den ugandiske savannen vi ikke hadde sett enda.
Klikk på bildene for å vise galleriet, og piltastene kan da benyttes for å bla mellom bildene.
Alle bildene er tatt med Nikon D300s og Nikon 300mm 2.8 VR
Uganda – oppsummering
Etter 14 dager på tur med mange flotte og mektige opplevelser, var det godt å sette kursen nordover igjen. Turen hjem gikk også veldig greit, og jeg kom hjem til Trondheim med noen suvenirer, mange bilder og enda flere inntrykk!
Først og fremst var det et kultursjokk og oppleve Afrika og Uganda for første gang. Menneskene, livet, byene og landsbyene. Det var mektig å se hvor store deler av landet som lever veldig enkelt i forhold til vår vestlige standard. Det var enda mer mektig å møte menneskene, se stoltheten deres og oppleve gjestfriheten!
For en safari-førstereisgutt var helt klart møtet med Murchison Falls NP den store «sjokk-opplevelsen» av den afrikanske savannen. Dette var den første nasjonalparken vi besøkte. Mangfoldet og mengden dyr overgikk alt av forventninger, og det var vanskelig å ikke fylle minnebrikkene allerede de to første dagene! Derfor; «Lytt til erfarne safarifolk!» Vi var 4 personer i «vår» bil. To ferskinger, og to erfarne. Det var utrolig nyttig å få råd og veiledning av de erfarne og ikke minst at de sørget for framdrift på savannen.
Lodgdene/hotellene/campene vi bodde på var også utrolig bra. Overgangen fra 0 grader og regn i Trondheim til +40 i Murchison Falls var en utfordring, men med utrolig bra service, mat og drikke på lodgene tok det ikke lang tid før vi var tilvendt et varmere klima. Jeg har allerede skrevet et innlegg om Queen Elizabeth NP og Mweya Lodge, men dette var bare et utrolig fantastisk sted. Helt klart mitt favoritt safaristed på turen!
Den største naturopplevelsen var allikevel gorillasporingen i Bwindi! Jeg skrev om denne i forrige innlegg og la ut en mengde gorillaportretter, og det er helt klart et minne for livet! Jeg anbefaler ALLE en slik opplevelse. Også fordi pengene vi turister betaler for sporingen hjelper å holde denne kritisk utrydningstruede arten i live!!
Jeg må også nevne turoperatøren Hvitserk som arrangerte denne turen. Vi var som tidligere nevnt 14 personer i min gruppe (totalt 27 personer fra Norge på denne turen), og turen var fra Hvitserk sin side utrolig bra planlagt fra første til siste dag. Reiselederne våre, David fra foto.no og Tom fra Natur&Foto, sørget også for at gjennomføringen av turen ble utrolig bra. Og sist, men ikke minst; reisefølget på bilen vår og i de to andre bilene gjorde en utrolig flott tur til en fantastisk opplevelse!!
Dette var siste innlegg fra Uganda og om nasjonalparkene vi besøkte.
Til slutt, noen lenker:
http://www.hvitserk.no/turer/safari/fotosafari_i_uganda – Hvitserk sin nettside om fotosafarien.
http://www.paraalodge.com/ – Lodgen i Murchison Falls
http://www.mountainsofthemoon.co.ug/ – Hotellet i Fort Portal
http://www.mweyalodge.com/ – Lodgen i Queen Elizabeth Park
http://kitandarabwindicamp.com/ – Campen i Buhoma/Bwindi
http://www.kimbla-mantanauganda.com/index_Page344.htm – Lodgen/Campen i Lake Mburo
Uganda – Bwindi Impenetrable National Park
Etter 10 dager på reise gjennom Uganda kom vi fram til det som kanskje var det aller største høydepunktet på turen, Bwindi Impenetrable National Park og gorillasporing!
Soloppgang i Buhoma
Turen så langt hadde vært kjempeflott, med store natur og fotoopplevelser hver eneste dag. Det var allikevel noe ekstra når vi kjørte de 40 siste kilometerene fra Kihihi til Buhoma, samt å komme fram til lodgen hvor vi skulle bo de neste to døgnene. Buhoma er en liten landsby ved Bwindi NP og hovedkvarteret for administrasjon av nasjonalparken og gorillasporingen ligger her. Buhoma har etterhvert fått gorillasafari som en av de store inntektskildene, som salg av souvernier, arrangerte «community-walks» osv.
Bwindi NP ligger som nevnt helt sørvest i Uganda, svært nær Kongo og Rwanda. Nasjonalparken er på ca 330 kvadratkilometer med urskog. Denne skogen er «hjem» til ca 350 fuglearter, 220 ulike arter sommerfugler, 120 ulike arter pattedyr, nesten 30 forskjellige froskearter, kameloner, gekkoer og mange utrydningstruede arter. Urskogen består av over 1000 ulike planter, deriblant over 160 ulike tresorter. Det finnes også mange ulike arter av primater, bla colobusaber, sjimpanser og ikke minst fjellgorillaer.
Fjellgorilla-baby i Bwindi.
Det finnes i dag ca 750 ville fjellgorillaer i verden. De få forsøkene som har vært med å plassere fjellgorillaer i fangenskap har alle mislykkes. Gorillaene har omkommet av både sykdommer og depresjon. Det finnes pr i dag ingen fjellgorillaer i fangenskap.
Av de 750 fjellgorillaene som eksisterer, har nesten halvparten sitt «hjemsted» i Bwindi. Den resterende halvparten er fordelt innenfor de samme fjellområdene i Kongo og Rwanda. Hele verdens populasjon av fjellgorillaer er samlet på et geografisk begrenset område, og de er dermed svært utsatt for trusler som avskogning, krypskyting og sykdommer.
De to dagene i Bwindi var utrolig innholdsrike! Vi fikk se naturen i og rundt Buhoma, vi fikk sett hvordan folk bor og lever i dette området, og ikke minst; vi fikk oppleve noen utrolige minutter sammen med fjellgorillaene (man får maks 60 minutter sammen med gorillaene).
Fra Buhoma og «community-walk»
Vi var 4 fra vår gruppe + en amerikaner som skulle spore Habinyanja-familien. Dette er den nest største habituerte gorillafamilen i Bwindi (totalt 18 individer), som innebærer både flere voksne og unge individer. Sporingen ble alt annet enn enkel, og for å ikke gjøre historien altfor lang: Vi gikk i 5 timer før vi fant gorillaene (dagen før hadde hele sporingen, inkludert 60 minutter sammen med gorillaene, vært gjort unna på 4 timer), men da vi kom fram var timer med slit opp og ned bratte fjellsider i tett urskog glemt.
Opplevelsen av å være nær disse fasinerende skapningene, noen ganger kun 2 meter unna, var helt utrolig. Å se gorillaene i sitt naturlige habitat, oppleve de avslappet, spisende og i harmoni, og ikke minst; se blikket og de ulike karakterne var noe av det største jeg har opplevd av naturopplevelser. Så får det være at turen tok nesten 10 timer. Jeg kan ikke huske sist jeg var så sliten, men allikvel utrolig lykkelig for å ha gjennomført sporingen, og fått oppleve fjellgorillaene! Bildene under får «være bevis» på at dette var en «opplevelse for livet.»!
Klikk på bildene for å vise galleriet, og piltastene kan da benyttes for å bla mellom bildene. For å se bildene i full størrelse, klikk på “permalink” under bildet i galleriet.
Alle gorillabildene er tatt med Nikon D300s og Nikon 300mm 2.8 VR
Etter Bwindi reiste vi østover og nordover igjen. Siste overnattingen skulle vi ha i Lake Mburo nasjonalpark. Mer om dette i neste innlegg.
Uganda – Queen Elizabeth National Park
Kjøreturen fra Fort Portal til Queen Elizabeth NP (QENP) er ikke veldig lang, og det meste er på god vei. Vi måtte allikevel kjøre turen med kun to av tre biler. «Vår» bil hadde i det siste begynt å gi fra seg noen ulyder, og vi fordelte oss derfor på de to andre bilene på turen til QENP. Den siste bilen skulle komme etter når den var reparert.
På vei til QENP krysset vi ekvator, og dette var faktisk min første tur til «den sørlige halvkule»! Da vi begynte å nærme oss lodgen hvor vi skulle bo, ante vi at dette kom også til å bli en spesiell opplevelse. Mweya Safari Lodge (http://www.mweyalodge.com/) ligger på en liten halv-øy med utsikt over Lake Edward og Kazinga-kanalen. Rett og slett «nesten» ubeskrivelig vakkert!!
Morgendis over QENP.
Queen Elizabeth National Park er på nesten 2000 kvadratkilometer og ligger vest i Uganda ved innsjøene Lake Edward og Lake George. Nasjonalparken strekker seg nordover mot Kibale NP og sørover mot fjellområdene nord for Bwindi NP. QENP ble etablert i 1954 og er av de elste nasjonalparkene i Uganda, sammen med bla Murchison Falls. Kazinga-kanalen mellom Lake Edward og Lake George tiltrekker seg en mengde dyr- og fuglearter. Totalt i QENP finnes det over 600 fuglearter og 95 forskjellige pattedyr. Nasjonalparken er også kjent for spor fra vulkanisk aktivitet, krater-innsjøer/vann hvor lokalbefolkningen bla utvinner salt.
Vi hadde to hektiske døgn her, med både båtsafari og bilsafari. Forventningene var store, men bli innfridd med god margin! Dyre- og fuglelivet ved Kazinga-kanalen og ute på savannen var imponerende. Vi fikk også noen bilder av løver i QENP, selv om forholdene ikke var de beste. Det var overskyet og lett regn morgenen da vi fant løvene, og de var stort sett på langt hold. Men en flott opplevelse, og noen brukbare bilder ble det.
Mweya safari lodge var, som jeg skrev over, helt fantastisk. Vi hadde panoramautsikt til kanalen, og fargerike vevere gjorde sitt ytterste for å rappe brød og smuler under lunchen.Vi spiste middag med utsikt til mengder av bøfler og elefanter som gikk ned til vannet for å drikke. Flodhestene kom opp av vannet for å gresse, og etter solen gikk ned hørte vi løvene brøle ute i mørket.
Nedenfor følger noen av bildene fra QENP. Hold musepeker over bildene for å se tittel/beskrivelse. Klikk på bildene for å vise galleriet, og piltastene kan da benyttes for å bla mellom bildene. For å se bildene i full størrelse, klikk på «permalink» under bildet i galleriet.
Alle bilder er tatt med Nikon D300s og Nikon 300mm 2.8 VR. Et par av løvebildene er tatt med Tce 2.0 III konverter på 300-millimeteren (600mm effektiv brennvidde)
Queen Elizabeth National Park var et utrolig flott sted, og nå begynte forventningen virkelig å stige ettersom vi satte kursen sørover, opp mot fjellene rundt Bwindi impenetrable forest; fjellgorillaenes rike. Om en dag eller to skulle vi forhåpentligvis få møte disse mektige primatene, en av verdens mest utrydningstruede art!
Uganda – Kibale National Park
Etter 3 flotte, men varme, døgn i Murchison Falls (nærmere +40 grader) satte vi kursen sørover igjen mot Kampala. Vi hadde en overnatting der før vi kjørte videre vestover mot Fort Portal og Kibale national park.
Etter noen timer i bil kjørte vi inn gjennom porten på «Mountain of Moon Hotel & Resort» fredag ettermiddag. Et flott hotell utenfor Fort Portal by, selv om beliggenhet og miljø ikke kom opp til Paraa Safari lodge i Murchison Falls. Men rommene var romslige og rene, og temperaturen i denne høyden var behagelig sval.
Vi møtte også Tore Oldebråten som inviterte oss hjem til han og kona i Mitandi, for å se og lære mer om prosjektene de er engasjert i. Så lørdag morgen pakket vi bilene med fotoustyr og kjørte ut fra hotellet. Formiddagen skulle tilbringes i Mitandi, mens lunch og ettermiddag ble i Kibale NP og sjimpansesporing!
I Mitandi møtte vi Tore og Vigdis som fortalte om deres liv i Mitandi og Uganda. Det var utrolig lærerikt og høre deres historie, og ikke minst se hvor mye man kan utrette med pågangsmot, engasjement og kunnskap!!
Anbefaler alle å sjekke ut nettsidene deres (www.mitandi.com), og også Facebookgruppen «Mitandi i Uganda».
Hjemme hos Tore og Vigdis Oldebråten. Til høyre, Vigdis forteller om historien til stedet.
Tore og Vigdis Oldebråten kan ta i mot overnattingsgjester i nybygde hytter hjemme hos seg.
Etter en drøy times kjøring fra Mitandi ankom vi Kibale og var etter hvert klare for sporing av sjimpanser. Kibale har også flere primater, men det var sjimpanser som var målet denne gangen. Dette var utrolig spennende, og det tok ikke lang tid før vi fant 2-3 sjimpanser. Guiden vår bestemte at vi skulle forsøke å følge alfa-hannen som gikk litt for seg selv. Det gikk unna gjennom relativt tett skog i nesten 1,5 timer. Å få tatt gode bilder av sjimpansen var ikke enkelt selv om vi var kun 8-10 meter unna. Det var stort sett rygg og rumpe vi så av han, men til slutt satte han seg ned for å spise litt. Jeg fikk 3 bilder gjennom vegetasjonen før det hele var over, og på et av bildene ser alfa-hannen rett inn i kameraet mitt. Et stort øyeblikk!!
Tett på alfa-hannen, men ikke helt riktig vinkel. (Nikon D300s og 300mm 2.8 VR)
Som en «ekstra bonus» gikk vi oss rett på en stor elefant-hann på vei tilbake til hovedkvarteret. Det ble ikke tid til bilder denne gangen, og jeg skjønte alvoret da guiden vår ropte «move back» til oss, mens vakta tok ladegrep på automatvåpenet for å skyte skremmeskudd. Det ble heldigvis ikke nødvendig, og elefanten trakk seg stille og rolig unna oss. Men pulsen, som allerede var høy etter «småjoggingen» gjennom skogen etter sjimpansen, kom ikke nærmere hvilemodus etter denne opplevelsen.
Endelig!! Øyekontakt med alfa-hannen! (Nikon D300s og 300mm 2.8 VR)
Vi hadde to overnattinger på «Mountain of Moon Hotel» før vi skulle sette kursen sørover mot Queen Elizabeth National Park og fotojakten på blant annet løver og leoparder fortsatte der..
Mer om Queen Elizabeth NP neste gang!
Uganda – Murchison Falls National Park
Søndag 12.02 var det 26 spente fotoentusiaster som møtte opp på Gardermoen kl 05:30. En del timer senere ble vi møtt på flyplassen i Entebbe av Ulf (reiseleder for gruppe1). Turen gikk veldig greit, og all bagasje kom fram sammen med oss.
Tidlig neste morgen var det avreise fra Kampala til Murchison Falls NP for «min» gruppe (gruppe2). Vi fordelte oss på tre biler, Toyota HiAce, og satte kursen nordover.
Murchison Falls NP er Ugandas største nasjonalpark og ligger nordvest i landet, ved Lake Albert og med Nilen som renner gjennom parken. Nasjonalparken er på ca 3840 kvadratkm og har fått sitt navn etter den kjente fossen med samme navn.
Fossen er kun 6-7 meter bred på det smaleste, og med et samlet fall på ca 40 meter.
Klikk på bildene for større versjoner.
I nasjonalparken kan man bla se 4 av «the big five». Neshornet er utryddet pga ulovlig jakt, men sør for nasjonalparken drives nå forsøk med oppdrett av neshorn, for å kunne gjeninnføre disse i parken. Ulovlig jakt og nedslakting av vilt under Idi Amin preger også fortsatt dyrelivet i nasjonalparken, selv om viltbestanden nå er økende.
For fugleinteresserte så er det påvist ca 450 ulike fuglearter i nasjonalparken.
(tekstkilde: wikipedia.org)
Turen ut av Kampala og de 35 milene nordover var i seg selv en stor opplevelse for meg som hadde mitt første møte med Afrika og Uganda. Kaoset i byen, luktene og livet langs veien og i landsbyene var helt utrolig. Fotomessig så ga nok ikke den første dagen (og heller ikke den første morgensafarien) de store blinkskuddene. Til det var jeg altfor overveldet, og knipset i «hytt og gevær» på det som rørte på seg. Men når jeg fant ut av hvordan livet langs elvene og på savannen fungerte, ble det mer tid til å finne de riktige motivene, det riktige lyset, og komponere bedre bilder.
Flodhester ved Nilen. Alle bilder tatt med Nikon D300s og 300mm 2.8 VR
Dag 3 i Murchison fikk vi en fantastisk soloppgang. Og etter å ha fotografert soloppgangen, fikk vi enda en fantastisk opplevelse. En nyfødt kob-antilope tok sine første ustø skritt i morgenlyset, mens mora slikket kalven ren. Det ble en brukbar bildeserie, og her er tre bilder fra denne opplevelsen.
Alle bilder tatt med Nikon D300s og 300mm 2.8 VR
Vi hadde to båtsafarier på Nilen, og fuglelivet her var imponerende. Det var bla isfugler, bi-etere og ulike hegrer. Mengden fugl og variasjon av artene var helt utrolig! Vi fikk til og med se den sjeldne treskonebben ved to anledninger. Fuglebilder for komme siden, da jeg trenger litt hjelp og tid med å artsbestemme en del av fuglene.
De siste bildene som får bli med i dette innlegget er også tatt på morgensafariene nord for Nilen, med unntak av bildene av «Skimmere» og Nilkrokodillen; de er fra en båtsafari på ettermiddagen. Det kunne har vært mange flere bilder, men det får evt bli i senere innlegg.
Alle bilder tatt med Nikon D300s og 300mm 2.8 VR
Soloppgang i Murchison Falls
Neste innlegg vil være om Kibale national park.
Uganda fotosafari – hjemkomst!
Etter 14 dager på fotosafari i Uganda var det godt å komme tilbake til Trondheim søndag kveld. Turen gikk veldig bra, og både organiseringen av turen, gjennomføring og ikke minst reisefølget var bare fantastisk!
Dette var mitt første møte med Uganda, og også mitt første møte med Afrika, men blir definitivt ikke det siste!!
Som jeg skrev i tidligere innlegg, så reiste vi i en gruppe på 14 personer, fordelt på tre safaribiler. Vi besøkte disse nasjonalparkene:
– Murchison Falls NP
– Kibale NP
– Queen Elizabeth NP
– Bwindi NP
– Lake Mburo NP
Det er utrolig mange inntrykk etter en slik tur, og ikke minst mange bilder å sortere. Jeg kommer til å publisere ett innlegg for hver nasjonalpark, med det jeg synes var høydepunktene fra de enkelte nasjonalparkene. I mellomtiden følger noen utvalgte bilder fra turen, uavhengig av lokasjon.
Soloppgang i Murchison Falls NP
Giraff i Murchison Falls NP
Flodhester i Murchison Falls NP
Sjimpanse alfa-hann i Kibale NP
Hannløve i Queen Elizabeth NP
Fjellgorilla-unge i Bwindi NP
Gryende reisefeber!
Om en drøy uke er det avreise til Uganda og 14-dagers fotosafari! Turen arrangeres, som jeg har nevnt tidligere innlegg, av foto.no i samarbeid med Hvitserk og med fotografer fra Natur&Foto. Turen har ligget i bakhodet siden påmelding for ca 1,5 år siden, men nå virker alt veldig mye mer reelt. Turen er satt opp med to grupper på ca 15 personer i hver gruppe. Vi reiser samlet fra Gardermoen til Kampala, for deretter å skille lag. Gruppe 1 reiser vestover, mens «min» gruppe reiser østover mot Murchison Falls. Så setter vi kursen vestover og sørover etter et par dager, og vil på et tidspunkt møte Gruppe 1, mens de har kursen østover. Et av hovedmålene vestover er sporing av fjellgorilla i Bwindi Impenetrable National Park. Det blir stort!!
Turen blir mitt første møte med Afrika, og min første «skikkelige» foto-safari. Jeg antar at det blir et overveldende møte med en annerledes kultur, natur og et mangfold av dyre- og fugleliv som nesten er «uvirkelig». Fotoustyret er klargjort og kroppen har fått de nødvendige nålestikk for turen.
Har fått lister med pattedyr og fuglearter som finnes i Uganda. Listene inneholder ca 200 pattedyr og 800-900 fulgearter! Fra vidvinkel til tele (+ makroustyr) blir det derfor noen kilo fotoustyr. Inkludert teleconvertere blir det med fotoutstyr med brennvidde fra 8mm til 600mm, så da skulle fotoutstyret være klart til de fleste anledninger..Heldigvis tillater British Airways 23 kg håndbagase i tillegg til innsjekket bagasje.
Jeg vil legge ut flere innlegg fra turen når jeg kommer tilbake. Forhåpentligvis med mange inntrykk av både landet, kulturen, landskapet og mange eksotiske dyrearter. Kommende uke går nok med til klargjøring av utstyr og klær, prøvepakking og finlesing av både kart og program.
Apropos eksotiske arter; bildene under er fra det største ville dyret jeg har fotografert i Norge: Moskusen. Bildene under er fra 17. mai i fjor, ved Grønbakken på Dovrefjell. Moskusen kommer ned om våren for å beite på friskt gress og friske skudd. Disse bildene er fra en liten gruppe på 5 dyr som ble behørig dokumentert denne nasjonaldagen.
300mm + TCEIII 2.0 (600mm), F7.1 1/400s, ISO 400
Stråtyggende moskus. 300mm + TCEIII 2.0 (600mm), F7.1 1/400s, ISO 400
Om skarv, under- og overeksponert..
Hva er riktig eksponering?
Når jeg fotograferer så pleier jeg å overeksponere bildene litt. Gjerne så de «nesten» brenner ut i hvitt. Jeg synes dette gir best resultat i etterbehandlingen av bildene. Jeg tar bildene mine i råformat (NEF), og da har man som regel en del å gå på i forhold til å «hente inn igjen» utbrente partier. I motsatt ende, ved undereksponering er min erfaring at kameraets begrensninger innenfor fargegjengivelse og dynamikk fort kommer til syne (ihvertfall min D300S). Oppjustering av et undereksponert bilde gir fort mye støy, spesielt i mørke partier. Overganger mellom mørke fargetoner (ved oppjustering) blir heller ikke så bra som ved et riktig eller «lett overeksponert» bilde. Så etter hvert har jeg gjort det til vane å «klatre litt» opp mot høyre side av histogram-kurven på kameraet. Med mitt kamera og NEF-filer synes jeg det fungerer bra. Nedenfor er et bilde av en skarv, tatt i Valsøybotn sommeren 2010. Bildet til venstre viser rå-opptaket, mens bildet til høyre er det samme etter litt etterbehandling av eksponering og farger i Lightroom.
500mm, F 4.8, 1/320s
Når jeg fotograferer i varierende lys med teleobjektiv, setter jeg ofte kameraet i Auto-ISO. Jeg angir lengste lukkertid utifra brennvidden jeg bruker, også lar jeg automatikken styre ISO-en. Da unngår jeg plutselige lange lukkertider og uskarpe bilder, samtidig som jeg har kontroll på dybdeskarpheten ved å bruke blenderprioriet (A) på kameraet. Dette fungerer stort sett veldig bra, spesielt med 300- 600 mm brennvidde.
Noen ganger kan allikevel feil eksponering ikke reddes. Bildet av skarven under er et eksempel på dette. Jeg bruker stort sett matrise-lysmåling på kameraet, men også spotmåling når det er behov for det. I bildet under gikk ting litt vel fort. Jeg hadde tatt noen bilder med spot-lysmåling av motivet, og plutselig kom et par skarv inn for landing. I iveren etter å ta noen stilige bilder når «Skarve» rister av seg vannet ble lysmåleren stående på spotmåling. Lyset ble derfor målt på den mørke skarven (i motsol), automatikken dro ISO opp til 1800, og sjøen under, som var opplyst av ettermiddagsolen, ble plutselig «studio-hvit». Her ble de lyse partiene helt utbrent og selv hvor mye jeg justerte i etterkant forble 1/3 av bildet «blenda-hvitt».
600mm, F 5.6, 1/320s ISO 1800!
Siste bildet denne gang er også skarv, fra samme sted. Denne gangen riktigere eksponert. Skarven er kanskje ikke helt i sitt rette element her, men jeg synes den ser litt staselig ut der den sitter på Ladehammerkaia. Nesten som havnefogden som holder øye med båtene inn og ut av havna.
5oomm, F 5.6, 1/500 s
«Sommerdrøm»
Det er fredag 13. og det snør/sludder/regner fortsatt diagonalt her i Trondheim. Det er lov å tenke framover på lysere og varmere dager, mot en sommerdrøm. Sommer er for meg også makrofoto. Blomster, planter og ikke minst alt av insekter og kryp gjør at man aldri «går tom» for motiver. Det behøver ikke engang være fint vær.. Bare litt temperatur.
Jeg legger ved to bilder som jeg assosierer med «sommerdrøm». Begge er makrofoto, med stor brennvidde og relativt stor blender. Dusheten gjør at man lett kan tenke både sommer og drømmer til disse bildene.
Tenker å skrive mer om makro-foto, men det får bli ved en senere anledning. Riktig god helg!!
150mm (sigma macro) F3.2 1/1000s, ISO 200
150mm (sigma macro) F5, 1/160s, ISO 400
Kristian Voldheim fotoblogg 